Ordet islam er arabisk og lar seg vanskelig oversettes på norsk til ett ord (på lik linje som flere andre arabiske ord og begreper). Islam kan enkelt på norsk bety underkastelse eller hengivelse etter Guds vilje. Islam er et verb og samtidig som et substantiv. Ordet kommer i fra roten s-l-m som det en samme roten til arabiske ordet salam, som betyr fred. På engelsk kan man si det er fem ord som sammen dekker begrepet: surrender, submission, obidience og peace. Islam bærer altså i motsetning til andre religioner ikke navn til lederen eller folkeslaget. Navnet bærer preg over sin betydning. En som praktiserer islam kalles for muslim. Ordet muslim har da sitt utspring i ordet islam og bærer da følgelig litt av de samme betydningene. En muslim vil si en som underkaster Guds vilje med egen overbevisning, oppriktighet og intensjon. Dersom et individ underkaster seg uten fri vilje og av egen overbevisning, er personen per definisjon ikke en muslim. Det er av denne grunn av det ikke eksisterer og skal ikke eksistere tvang i religionen. Men å kalle seg selv for en muslim, det er fult og helt mulig og forsovet åpent for alle.
Det er stor forskjell på islam og muslim. Islam er ”det perfekte/ideelle” og en muslim er en som forsøker å følge islam, enten på rett eller mindre rett vis. Så islam er entydig, i mens muslim er flertydig og finnes i et stort mangfold og variasjon. Dersom man ønsker å vite mer om islam, bør man følgelig ikke dømme ut ifra hvordan muslimer oppfører seg eller handler, men først og fremst undersøke gå til de primære kildene som forteller noe om religionen. Man må ikke dømme bilen ut ifra sjåføren. Man bør heller ikke først og fremst oppsøke ikke-muslimer for informasjon. Man verver seg for eksempel ikke inn i Sosialistisk Venstreparti for å vite Høyres politikk. Da verver man seg naturlig inn i nettopp Høyre. Et annet aspekt ved å forstå islam til det fulle fem, er at man må ”smake det innenifra” for virkelig å forstå essensen. For å trekke ett annet eksempel: man blir ingen god doktor av å kun lese bok etter bok. Legen må ut i praksis og se organene og de syke enkeltindividene for å forstå faget sitt, og videre da bli en god doktor. For å virkelig forså islam, må man med andre ord prøve det ut.
Hvis vi ser rundt oss, er alt i en status av islam – alt følger og underkaster seg Guds vilje og fysiske lover. Jorden går i en fast bane rundt sola, regnet faller, planter vokser, dyr handler basert på instinkter og til og med våre egne kropper utfører komplekse oppgaver uten at vi selv er klar over det en gang. Alt følger Guds lover – unntatt menneskene (og djinn) som har den frie vilje til å enten underkaste seg eller kjøre sin egen vei. Ved fødselen har vi ut ifra islamsk perspektiv alle troen på Gud innebygd i vår natur (fitra). Alle mennesker er, ut ifra denne tankegangen, født muslimer, for så å eventuelt forandres av familie, omgangskrets, miljøet, og/eller samfunn. Vi er altså født med å ha et forhold til Gud, og når dette forsvinner, vil det alltid være ett eller annet personen savner og lengter etter. Dette tomrommet kan fylles av blant annet behov for sosial status, penger, mat eller forskjønnelse. Alt dette er en del av dunya (denne verden – noe lavt/nært), og vil aldri tilfredsstille deg varig. Alt som eksisterer i denne verden er i konstant variasjon og uforutsigbarhet. Det vil da oppstå hos mange et sjelelig og underbevisst jag etter noe. Vi har alle behov for å underkaste oss ett eller annet, enten det er stjerne, sol, en gudestatue, en mann/kvinne som påstår å være gudlig, en filmstjerne eller ens eget begjær/lyster. Dagens fenomen ser ut til, ut ifra mitt ståsted, å være det sistnevnte - selvdyrkelse – tilbedelse av ens eget selv. Religion kan komme til uttrykk på mangfoldige måter som for eksempel en frenetisk treningsnarkoman eller en som en usunt opptatt av sunt kosthold og som følger strenge rutiner og regler som for andre virker uforståelige og/eller patetiske. Alle/de fleste mennesker har ulike delmål som ligger til grunn for motivasjonen for de ulike handlingene og adferd. Dette for å oppnå eventuelle hovedmål.
Ut ifra islamsk perspektiv må man for å oppnå ekte indre ro og tilfredshet må man søke den Evige og Konstante. Man kan ha mange delmål, som alle har ihensikt å føre til hovedmålet - komme nærmere Skaperen. Islamsk sett kan både det å jobbe godt med skolen, ta vare på familie og gjøre en innsats for samfunnet være delmål som fører deg nærmere hovedmålet. Hvis du ser på hva ordet islam betyr, så snakket alle de store profetene om islam – inkludert Jesus (fvmh). Islam sier at Gud er én, har ingen kjønn og er noe helt utenfor vår fatteevne. Han er en den Allmektige, den Uskapte, den Evige, den Barmhjertige, den Nåderike, den Intelligente, den Vise, den Rettferdige, den Allvitende, den Skapende. Han er Kraften - Han er Gud – vår Skaper - universets Herre.
Jeg tror på at Gud har sendt ned oppskrifter/instrukser/veiledning på hvordan vi mennesker best skal leve våre liv og oppnå suksess her og i det neste hinsidige liv – Han er den Omsorgsfulle. Denne oppskriften har kommet i form av åpenbaringer gitt til bestemte individer – profeter. Dette er mennesker som kommer med Guds budskap i tillegg til å leve det. Jeg tror på alle profetene Gud har sendt ned til menneskene alt ifra Abraham, Noah, Moses, Jesus og Muhammad (fred være med dem alle). Jeg tror alle talte om det samme: ”Guds enhet (mototeisme/tawheed) og viktigheten å elske og underkaste seg ham for å oppnå fred og glede her og i det neste liv - dette liv er en test og plass for utvikling og alle skal en dag møte Herren og stå for det han/hun har tenkt, sagt og gjort. Vær gode mot hverandre – vi er alle sønner og døtre av Adam og Eva.” Jeg tror at alle religioner har opphav ifra den samme Kraft – Gud – som i alt har sendt ned 350 000 sendebud til jorda opp gjennom den menneskelige historien. Budskapet de kom med har vært til bestemte folkeslag, noe blitt memorisert og andre budskap skrevet ned, for så gjennom mange tusen år vært gjennom den menneskelige hånd og tanke (korrupsjon).
Alle profetene i grunnen kom med al-islam, dersom man virkelig ser på betydningen av ordet. Islam er navnet på den naturlige religionen eller nærmere sagt, den anbefalte levemåte, gitt av Gud til menneskeheten for å komme Ham nærmere. Det var veldig nødvendig med et siste sendebud i fra Gud for å skape forsoning med menneskene og for å skape en enhetlig og universell religion basert på én og samme budskap . En religion uavhengig av kjønn, rase og klasse. En religion som har i hensikt å skape rettferdighet og fred mellom menneskeheten og føre dem nærmere deres Skaper. Muhammad (fvmh) talte ikke bare til araberne, men til hele menneskeheten. Ut ifra islamsk perspektiv så er Muhammed (fvmh) på ingen måte oppdretteren av islam. I tillegg skal man skal i hvertfall på ingen måte tilbe ham, på lik linje med de andre profetene. Det alle profetene har til felles er at de er gode, troverdige og ærlige. De ble valgt av Gud til å videreføre et budskap i tillegg til å leve det. Noe annet de har til felles er at de er blitt møtt med mye motstand. Det sier seg selv dersom plutselig naboen vår for eksempel kom å sa at en engel hadde snakt til ham og at han nå vil være ett bindeledd mellom Gud og menneskene, så ville du garantert syntes han var total gal og eventuelt ringt 113. Dette er fordi at slik oppførsel sterk bryter med normene i tillegg til at våre sanser ikke kan fatte det. Det er nettopp av denne grunn Gud har gitt dem mirakler, slik at de kan overbevise menneskene rundt seg. Mirakler er noe som et mennesket umulig kan makte å utføre og som kun oppstår én gang. Miraklene er ikke til for at folk skal si "wow", men for å få folk til å reflektere og til å eventuelt makte å bli overbevist.
Det er stor forskjell på islam og muslim. Islam er ”det perfekte/ideelle” og en muslim er en som forsøker å følge islam, enten på rett eller mindre rett vis. Så islam er entydig, i mens muslim er flertydig og finnes i et stort mangfold og variasjon. Dersom man ønsker å vite mer om islam, bør man følgelig ikke dømme ut ifra hvordan muslimer oppfører seg eller handler, men først og fremst undersøke gå til de primære kildene som forteller noe om religionen. Man må ikke dømme bilen ut ifra sjåføren. Man bør heller ikke først og fremst oppsøke ikke-muslimer for informasjon. Man verver seg for eksempel ikke inn i Sosialistisk Venstreparti for å vite Høyres politikk. Da verver man seg naturlig inn i nettopp Høyre. Et annet aspekt ved å forstå islam til det fulle fem, er at man må ”smake det innenifra” for virkelig å forstå essensen. For å trekke ett annet eksempel: man blir ingen god doktor av å kun lese bok etter bok. Legen må ut i praksis og se organene og de syke enkeltindividene for å forstå faget sitt, og videre da bli en god doktor. For å virkelig forså islam, må man med andre ord prøve det ut.
Hvis vi ser rundt oss, er alt i en status av islam – alt følger og underkaster seg Guds vilje og fysiske lover. Jorden går i en fast bane rundt sola, regnet faller, planter vokser, dyr handler basert på instinkter og til og med våre egne kropper utfører komplekse oppgaver uten at vi selv er klar over det en gang. Alt følger Guds lover – unntatt menneskene (og djinn) som har den frie vilje til å enten underkaste seg eller kjøre sin egen vei. Ved fødselen har vi ut ifra islamsk perspektiv alle troen på Gud innebygd i vår natur (fitra). Alle mennesker er, ut ifra denne tankegangen, født muslimer, for så å eventuelt forandres av familie, omgangskrets, miljøet, og/eller samfunn. Vi er altså født med å ha et forhold til Gud, og når dette forsvinner, vil det alltid være ett eller annet personen savner og lengter etter. Dette tomrommet kan fylles av blant annet behov for sosial status, penger, mat eller forskjønnelse. Alt dette er en del av dunya (denne verden – noe lavt/nært), og vil aldri tilfredsstille deg varig. Alt som eksisterer i denne verden er i konstant variasjon og uforutsigbarhet. Det vil da oppstå hos mange et sjelelig og underbevisst jag etter noe. Vi har alle behov for å underkaste oss ett eller annet, enten det er stjerne, sol, en gudestatue, en mann/kvinne som påstår å være gudlig, en filmstjerne eller ens eget begjær/lyster. Dagens fenomen ser ut til, ut ifra mitt ståsted, å være det sistnevnte - selvdyrkelse – tilbedelse av ens eget selv. Religion kan komme til uttrykk på mangfoldige måter som for eksempel en frenetisk treningsnarkoman eller en som en usunt opptatt av sunt kosthold og som følger strenge rutiner og regler som for andre virker uforståelige og/eller patetiske. Alle/de fleste mennesker har ulike delmål som ligger til grunn for motivasjonen for de ulike handlingene og adferd. Dette for å oppnå eventuelle hovedmål.
Ut ifra islamsk perspektiv må man for å oppnå ekte indre ro og tilfredshet må man søke den Evige og Konstante. Man kan ha mange delmål, som alle har ihensikt å føre til hovedmålet - komme nærmere Skaperen. Islamsk sett kan både det å jobbe godt med skolen, ta vare på familie og gjøre en innsats for samfunnet være delmål som fører deg nærmere hovedmålet. Hvis du ser på hva ordet islam betyr, så snakket alle de store profetene om islam – inkludert Jesus (fvmh). Islam sier at Gud er én, har ingen kjønn og er noe helt utenfor vår fatteevne. Han er en den Allmektige, den Uskapte, den Evige, den Barmhjertige, den Nåderike, den Intelligente, den Vise, den Rettferdige, den Allvitende, den Skapende. Han er Kraften - Han er Gud – vår Skaper - universets Herre.
Jeg tror på at Gud har sendt ned oppskrifter/instrukser/veiledning på hvordan vi mennesker best skal leve våre liv og oppnå suksess her og i det neste hinsidige liv – Han er den Omsorgsfulle. Denne oppskriften har kommet i form av åpenbaringer gitt til bestemte individer – profeter. Dette er mennesker som kommer med Guds budskap i tillegg til å leve det. Jeg tror på alle profetene Gud har sendt ned til menneskene alt ifra Abraham, Noah, Moses, Jesus og Muhammad (fred være med dem alle). Jeg tror alle talte om det samme: ”Guds enhet (mototeisme/tawheed) og viktigheten å elske og underkaste seg ham for å oppnå fred og glede her og i det neste liv - dette liv er en test og plass for utvikling og alle skal en dag møte Herren og stå for det han/hun har tenkt, sagt og gjort. Vær gode mot hverandre – vi er alle sønner og døtre av Adam og Eva.” Jeg tror at alle religioner har opphav ifra den samme Kraft – Gud – som i alt har sendt ned 350 000 sendebud til jorda opp gjennom den menneskelige historien. Budskapet de kom med har vært til bestemte folkeslag, noe blitt memorisert og andre budskap skrevet ned, for så gjennom mange tusen år vært gjennom den menneskelige hånd og tanke (korrupsjon).
Gud har ut ifra islamsk perspektiv åpenbart flere bøker/skrifter. Alle disse "bøkene" eller budskapene er blitt sendt ned for å veilede mennesker til Guds vei. Koranen var Guds siste skrift og blir av mange kalt for "det siste testamentet". Tidligere budskap og blant de viktigste:
- As-suhuf (bladene) til profeten Ibrahim (Abraham).
- At-tawrah (Toraen) som ble åpenbart til Profeten Musa (Moses).
- At-tawrah (Toraen) som ble åpenbart til Profeten Musa (Moses).
- Az-zabour (Salmene)som ble åpenbart til profeten Daoud (David).
- Al-injil (Evangeliet) som ble åpenbart til profeten Isa (Jesus).
- Al-injil (Evangeliet) som ble åpenbart til profeten Isa (Jesus).
Alle profetene i grunnen kom med al-islam, dersom man virkelig ser på betydningen av ordet. Islam er navnet på den naturlige religionen eller nærmere sagt, den anbefalte levemåte, gitt av Gud til menneskeheten for å komme Ham nærmere. Det var veldig nødvendig med et siste sendebud i fra Gud for å skape forsoning med menneskene og for å skape en enhetlig og universell religion basert på én og samme budskap . En religion uavhengig av kjønn, rase og klasse. En religion som har i hensikt å skape rettferdighet og fred mellom menneskeheten og føre dem nærmere deres Skaper. Muhammad (fvmh) talte ikke bare til araberne, men til hele menneskeheten. Ut ifra islamsk perspektiv så er Muhammed (fvmh) på ingen måte oppdretteren av islam. I tillegg skal man skal i hvertfall på ingen måte tilbe ham, på lik linje med de andre profetene. Det alle profetene har til felles er at de er gode, troverdige og ærlige. De ble valgt av Gud til å videreføre et budskap i tillegg til å leve det. Noe annet de har til felles er at de er blitt møtt med mye motstand. Det sier seg selv dersom plutselig naboen vår for eksempel kom å sa at en engel hadde snakt til ham og at han nå vil være ett bindeledd mellom Gud og menneskene, så ville du garantert syntes han var total gal og eventuelt ringt 113. Dette er fordi at slik oppførsel sterk bryter med normene i tillegg til at våre sanser ikke kan fatte det. Det er nettopp av denne grunn Gud har gitt dem mirakler, slik at de kan overbevise menneskene rundt seg. Mirakler er noe som et mennesket umulig kan makte å utføre og som kun oppstår én gang. Miraklene er ikke til for at folk skal si "wow", men for å få folk til å reflektere og til å eventuelt makte å bli overbevist.
Anbefalte nettlink:
- http://www.youtube.com/watch?v=kX8BPim7_34&feature=relmfu (meget lettfattelig og oversiktlig film på 30 min)
Islam er entydig, sier du. Hvordan forklarer du da alle retninger innen islam? Sunni, Shia, Ahmadiyya etc. Hvorfor anerkjenner noen ikke hadith, hvorfor avviser IS konsensus-islam, mens de selv forholder seg direkte til Koranen og Muhammeds/fedrenes eksempel. Hvor er entydigheten?
SvarSlettTvang i religionen. Er det bare en misforståelse da, når 13 muslimske land har dødsstraff for konvertering? Selv i Norge forfølges muslimer som vil ut av tvangen. Yusuf al-Qaradawi sier at "If they had gotten rid of the apostasy punishment Islam wouldn't exist today", se: https://en.wikipedia.org/wiki/Yusuf_al-Qaradawi.
De fredfulle vers i Koranen stammer fra Mekka-tiden. Det var her "ingen tvang i religionen" ble forkynt. Senere, i Medina-perioden, hvor Muhammed og hans menn var involvert i flere slag, ble tonen en annen, og tidligere fredelige vers ble abrogert.
Sure 9 utvider omfanget av den muslimske krigføringen betraktelig. Avtaler med polyteister oppheves, og de får kun leve ved konvertering. Kristne og jøder er så å si like ille, og skal erobres, og finansiell bekymring skal altså løses ved at de betaler av sin rikdom, siden islam er den beste religionen som skal dominere alle andre. Dette er Muhammeds siste marsjordre. Det klargjøres i Sure 9 at de som ikke vil kjempe i jihad, havner i helvete. Jihad er beviset på virkelig tro, som kjennetegner de som ikke er hyklere. 9:112 fremstiller at Gud har kjøpt de troendes liv til paradis, og det er den troendes plikt å gjøre den handel å utføre jihad, og glede seg over denne handel. Enten oppnår de paradiset (ved død), eller krigsbytte (ved overlevelse). Denne frelsende kontrakten var grunnlaget for iveren i de tidlige erobringer. «Sverdet tørket bort synden». Erobringsiveren savnet sidestykke i historien, med et mulig unntak i Aleksander den Stores herjinger.
Ingen tvang? Er det feil oppfatning av Koranens siste budskap at vantro får kun leve ved konvertering? Kan du forklare hva Koranen egentlig da sier i sitt siste budskap?
Du sier: "Jeg tror alle talte om det samme: ”Guds enhet (mototeisme/tawheed) og viktigheten å elske og underkaste seg ham for å oppnå fred og glede her og i det neste liv ...".
SvarSlettHvordan kan du vite at du gjør nok for å tilfredsstille Allah? Og vet du ikke at du gjør nok, hvordan kan du da ha fred og glede i dette livet? Gjør du ingenting galt innimellom? Hva gjør du så med dine synder? Kan Allah bare tilgi sånn uten videre? Så lover du bot og bedring, og lyger i samma nu, for du kommer likevel til å krenke Allah på en eller annen måte i fremtiden også. Dette systemet er korrupt i utgangspunktet. Skal gode gjerninger oppveier krenkelsene? Vet du alltid hvilke gjerninger du da må gjøre for å komme even? Hva om du tar feil, og har 5% for lite av gode gjerninger, så vil Allah kaste deg i helvete?
Hvordan vil du like om barna dine krenker din vilje, og du tilgir dem, mot at de gjør noen gode gjerninger. Så skjer det igjen, og igjen, og igjen. Blir ikke dette ganske hult? Og, husfreden vil forsvinne som dugg for solen om Per får mer pes enn Pål, for det Pål gjorde var jo verre, kanskje. Barn (mennesker)er sååå følsomme for urettferdighet.
Nei, Allah har intet rettferdig grunnlag å tilgi på. Islam mangler en forsoningslære. I kristen tro er syndens lønn døden. Adam ville miste livet, først åndelig, så fysisk, om han trosset Gud. Dvs. den som ikke lever etter Guds standard mister retten til livet. De stod dermed i gjeld til Gud med sine liv.
Gud visste jo at fallet måtte komme, og guddommen (Fader og Sønn) hadde allerede tenkt ut en frelse, ved at Sønnen ville gi sitt liv og betale det menneskene skylte Gud. Dette er litt for kort forklart, men plassen er for liten. Resultatet er at Gud kan tilgi alle på samme grunnlag, rettferdig. Synden fikk en alvorlig konsekvens i Jesu død, samtidig uttrykker Faderen og Sønnen derigjennom hvor høyt de elsker sin skapning.
Dette var prisen for fri vilje, men det var forutsetningen for å kunne elske Gud tilbake. Han har ordnet med vår synd, - han vil ha vår hengivenhet, ja han gir oss sin Ånd og kaller oss sine barn, som han oppdrar i kjærlighet. Når vi faller, så gjenopprettes vi til felleskap med Gud, på den samme forsoningsgrunn. Den endres ikke, og vi kan ha fred med Gud, som har vist sin kjærlighet over all tvil. Vår frelse hviler ikke på våre gjerninger. Gode gjerninger er da heller frukt av Guds kjærlighet, - dvs. vi drives av Guds Ånd.